Etterlyser en synlig og åpen parkpolitikk

Follow by Email
Facebook
Twitter
LinkedIn

Bærekraftige parkanlegg, frie for plast og andre forurensende materialer – slik at vi ikke forurenser naturen som vi lever av og er avhengig av. Dette er ett av 14 punkt på en parkpolitisk ønskeliste som FAGUS nå har publisert.

Vi vil at parkpolitikk skal høyere opp på den politiske dagsordenen, slik at parkene kan bidra med sitt fulle potensiale av økosystemtjenester, skriver FAGUS i et opprop som ble publisert på hjemmesiden deres 5. september i år.

Bak oppropet står samtlige av stifterorganisasjonene bak FAGUS – Faglig senter for grøntanleggssektoren. Disse er Bad, park og idrett, Norsk gartnerforbund, Norsk trepleieforum, Norske landskapsarkitekters forening, Norsk forening for gravplasskultur og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML).

Oppropet ”Parkpolitikk etterlyses av grøntanleggssektoren” kan du lese ved å klikke her

Bytrærne mangler juridisk vern
Styreleder Tørres Rasmussen i Norsk trepleieforum er en av initiativtakerne bak oppropet som er skrevet av Kristin Moldestad, og NAML-nytt har pratet med grøntanleggsforvalteren i Link Arkitektur om engasjementet hans for bytrær – og hvorfor de er så viktige å ta vare på.

– I Oslo forsvinner det mange trær hver eneste uke, og ofte er det vanskelig å se årsaken til fellingen. Bytrær har et veldig svakt juridisk vern, og de blir ofte ofret til fordel for det som isolert sett er gode tiltak, men som har store negative konsekvenser for trærne, sier Rasmussen.

Ett slikt eksempel er trærne i Dronning Eufemias gate, som Tørres Rasmussen skrev dette debattinnlegget om i Vårt Oslo 14. juni i år.

– Et annet mulig problematisk prosjekt er Gyldenløves gate på Frogner i Oslo. Dette er en flott og historisk tregate med hele fire gjennomgående rekker med trær. I midten finner vi en lindeallé som omkranser det som opprinnelig var en ridesti fra Niels Juels gate til Frognerparken. På hver side av denne alleen går det så et gateløp, og mellom disse og bebyggelsen finner vi så to rekker med kollede lindetrær.

LES OGSÅ: Opprustingen av Olav Vs gate er i gang

Vintersykling er en utfordring for trærne
– Når denne gaten nå skal tilpasses sykler fjerner de parkeringsplassene, og det er selvsagt helt uproblematisk sett fra trærnes ståsted. Det som imidlertid er vanskelig er at helårs sykkelveier vil kreve jevnlig salting om vinteren. Det er en miljøbelastning disse gamle trærne hittil har vært skånet mot, sier Rasmussen.

Styrelederen i Norsk trepleieforum ønsker seg en langt større bevissthet omkring de negative virkningene av saltet.

– Salting er svært skadelig, og miljøvennlig vinterdrift er komplisert. Sykkelsaltingen i Frognerparken ble heldigvis stoppet etter kort tid da den i sin tid ble igangsatt som et prøveprosjekt. Kanskje kan løsningen være en GPS-styrt kombinasjon av strøing med salt og sand, slik jeg vet de har testet ut i Danmark? Vi må i hvert fall skåne bytrærne for den belastningen det er å bli eksponert for alt dette saltet, slår han fast.

Foto: Unsplash

Vi må ta vare på artsmangfoldet
Salting er én fare for bytrærne, aktiv felling en annen. Rasmussen er opptatt av at Oslo skal beholde de grønne dragene som løper gjennom byen, og at inngrepene i disse begrenses til et absolutt minimum.

– Vi må ta vare på artsmangfoldet, og ingen plasser er dette større enn i gammel skog og i gamle trær. Flaggermusen trenger for eksempel gamle, hule trær. I dag vet vi ikke hvilke arter som er truet eller hvor kritisk situasjonen er for disse. Jeg er sikker på at en av de tingene våre barn kommer til å stusse over når de blir voksne, er hvor lemfeldig vi tar vare på bytrærne våre, sier han.

Samtidig roser han hvordan Bymiljøetaten i Oslo kommune har løpende kontrakt med tilsyn og risikoreduserende beskjæring som formål, for å opprettholde trær langs gater og i parker lengst mulig.

– Et av problemene er kanskje at vi som er opptatt av trær i for stor grad snakker til menigheten. Vi trenger å melde oss på i sterkere grad i samfunnsdebatten, og være til stede der beslutningene tas. Dette var en av årsakene til at vi nå har stilt oss bak oppropet vårt om en synlig og åpen parkpolitikk, sier Rasmussen.

LES OGSÅ: Store trær på flyttefot

Vil ha anleggsgartnerne i førersetet
Han roser engasjementet den norske anleggsgartnerbransjen har vist når det gjelder bærekraft og grønne verdier.

– Prosjektleder Tor Jørgen Askim i NAML kan snakke om lokal overvannsdisponering på både innpust og utpust, og jeg opplever at det er et ekte engasjement for de grønne verdiene i anleggsgartnerbransjen som man ikke ser like tydelig hos de store entreprenørene, sier styrelederen i Norsk trepleieforum.

– Det er anleggsgartnerne som bygger nye anlegg, og som rehabiliterer og vedlikeholder de eksisterende. Derfor er det også anleggsgartnerbransjen som bør sitte i førersetet – eller i alle fall ha en hånd på rattet – når vi fremover skal gjøre byene våre mer miljøvennlige og klimatilpassede, slår Tørres Rasmussen fast.

Grønne områder påvirker helsen
Daglig leder Mari Myhrene i FAGUS er den andre initiativtakeren bak oppropet som ble publisert 5. september. Hun mener at et økende fokus på grønne verdier i samfunnet bør gjenspeiles i mer profesjonell forvaltning av grøntområdene våre.

– Vi mangler en parkpolitikk for etablering og ivaretakelse av grønne områder. Stifterorganisasjonene til FAGUS står sammen om dette oppropet fordi grønne områder i byer og tettsteder har betydning for et økende antall innbyggere i Norge, fordi det er viktig for utviklingen av våre byer og tettsteder, og fordi det er viktig for bransjen vår, sier hun.

Grønne områder påvirker helsen, og når mer enn halvparten av oss nå bor i byer påpeker Myhrene at våre felles grønne områder har fått en økende betydning.

LES OGSÅ: Høstene viktigste datoer

Det mangler ikke på forskning
– På Vinterkonferansen til FAGUS i år fikk vi presentert forskning fra USA og Sverige som underbygger denne sannheten. Forskere på NMBU sitter også med kompetanse på dette feltet, og det mangler i det hele tatt ikke på forskning, sier den daglige lederen i FAGUS.

Hun henviser blant annet til denne ferske artikkelen på forskning.no om sammenhengen mellom byparker og mental helse

Videre henviser hun til prosjektleder og professor Kathleen L. Wolf, som var hovedforedragsholder på vinterkonferansen til FAGUS i februar i år hvor temaet var nettopp helsebringende omgivelser. En oppsummering herfra finner du her

Vi må bevise at parker har en funksjon
Kathleen Wolf arbeider med samfunnsmessige og helserelaterte spørsmål knyttet til grøntområder, og har sitt arbeid som prosjektleder og professor ved University of Washington i Seattle.

– Hun har blant annet gjort forskning i USA knyttet til utsikt fra sykehusposter og mulighet til å komme ut i frisk luft, og funnet en signifikant forskjell i medisinbruk mellom gruppene som bare så inn i murvegg og ikke kunne gå ut, og de som hadde utsikt til grønne områder og kunne komme seg ut på en terrasse, sier Myhrene.

– Gamle sykehus lå oftest i naturskjønne omgivelser, men i dagens samfunn trenger vi forskning som beviser at parker har en funksjon. Vi har forskningen som gir oss svarene, men vi trenger å løfte argumentene for å kunne ivareta de parkene som allerede eksisterer og for å kunne etablere nye parker på en bedre måte, slår den daglige lederen i FAGUS fast.

Foto: Unsplash
Ønsker du å motta nyheter fra NAML-nytt, og få varsel når vi publiserer nye saker? Meld deg på her!