Fjerner uønskede arter

Follow by Email
Facebook
Twitter
LinkedIn

– Det tar tusen år å produsere én centimeter med god matjord. I praksis er det en ikke-fornybar ressurs, og derfor bør vi slutte  å plassere forurenset jord i deponier. Vi trenger all den jorden vi har, og vi bør derfor rense den og ta den i bruk igjen, sier Terje Norevik i bergensfirmaet Envir.

Det var i 2017, om lag et år etter oppstarten av Envir, at Terje Norevik og partnerne hans bestemte seg for å finne en bedre måte å bruke forurenset jord på enn å grave den ned og dekke den til med duk og masser.

– Vi stod på kaien utenfor anlegget vårt og så på en båt som ble lastet opp med jordmasser som skulle til Danmark, hvor den så skulle nyttiggjøres i en kunstig aktivitetsbakke de holder på å bygge. Jorden var av tipp topp kvalitet, men forurenset med frø og røtter av uønskede arter som blant annet parkslirekne, og vi tenkte at det måtte da finnes en bedre løsning for en så verdifull ressurs.

– Der og da ble ideen om å varmebehandle jorden født, forteller Terje Norevik.

Terje Norevik ved kontrollpanelet for anlegget som varmebehandler jorden.

Mottak av lett forurensede masser
Envir driver mottak av lett forurensede masser for nyttiggjøring, og de tar blant annet imot lett forurenset masser fra graveprosjekter i Bergen og omegnskommunene. Noe sendes direkte videre med båt, andre deler blir behandlet ved anlegget deres i Simonsviken næringspark i Gravdal i Bergen, hvor Envir både har dypvannskai og en stor hall.

– Vi startet opp i 2016, og det første året gikk stort sett med til konsesjonssøknader og leting etter lokasjoner. Driften startet opp i 2017, og det første året tok vi imot 30.000 tonn. Året etter var 98.000 innom anlegget vårt, og i fjor tok vi imot 115.000 tonn, forteller Norevik.

Renser kontaminert jord
Når NAML-nytt kontakter ham er det for å prate om jordrensingen Envir nå har suksess med, og dette prosjektet skjøt for alvor fart i fjor – støttet blant annet av Innovasjon Norge og Forskningsrådet via Skattefunn-ordningen.

– Gjennom Bymiljøetaten i Bergen kommune ble vi satt i kontakt med Rakel Blaalid, som forsker på fremmede arter via Norsk Institutt for Naturforskning – NINA. Hun har vært en viktig ressurs for oss, og hjulpet oss dit vi er i dag – hvor vi snart kan kommersialisere dette produktet, forteller Terje Norevik.

– Varme er nøkkelordet, supplerer Rakel Blaalid.

Så lett kan du spre smitte. Her viser Rakel Blaalid fram kontaminert jord på beltene til en gravemaskin.

Varmebehandling i stedet for deponering
– Parkslirekne er for eksempel en vrien art å bli kvitt. For å være sikker på at et felt med parkslirekne er sanert må det graves tre meter dypt og med en sikringssone på hele sju meter utenfor forekomsten. Da snakker vi om enorme jordmasser, og hittil har disse massene blitt deponert og dekket til, forteller hun.

Hos Envir blir massene i stedet sortert og varmebehandlet.

– Først skiller vi jorden fra steiner, som blir renset for seg og knust til pukk. Deretter kjører vi jorden gjennom et varmebehandlingsanlegg som varmer den opp til 90 grader. Når den kommer ut derfra er alt som kan spire, enten det måtte være røtter eller frø, effektivt drept, forteller Norevik.

– Samtidig er jordkjemien intakt. Næringsinnholdet endrer seg ikke av varmebehandlingen, og det kan virke som at behandlingen øker beholdningen av fosfor og nitrogen, supplerer Blaalid.

Her lander den ferdig behandlede jorden etter at et transportbånd har fraktet den fra behandlingsanlegget og til en lagerhall.

Svært fruktbar jord
Fortsatt gjenstår det mye forskning, og i neste omgang vil hun blant annet se på det mikrobielle i jorden.

– De levende organismene i jorden går nok sannsynligvis med i dragsuget under behandlingen, men disse vil nok rekolonisere jorden fra omkringliggende areal når jorden tas i bruk igjen. Det behøves imidlertid mer forskning på dette, forteller hun.

Tester hun har gjort av den behandlede jorden dokumenterer både at den er fri for uønskede arter, og at den er svært fruktbar.

– Vi har kjørt tester i drivhus hvor vi blant annet har forsøkt å drive fram rynkerose fra den rensede jorden, og disse viser at spiringsprosenten er null. Parallelt har vi sådd frø av rynkerose i den samme jorden, og der har vi opplevd en ekstremt høy grad av spiring. Så jorden er definitivt fruktbar etter endt behandling, og de uønskede artene er like definitivt borte, slår hun fast.

Det er store dimensjoner over anlegget til Envir i Bergen.

Dialog med Wikholm og Boasson
Nå håper Norevik at markedet vil ta imot produktet Envir har forsket seg fram til sammen med Rakel Blaalid og NINA..

– Vi har allerede en god dialog med både Anleggsgartnermester Wikholm AS og Anleggsgartnermester Svein Boasson AS, og veldig mye taler for at tiden nå er moden for et produkt som vårt. For det første er dette sirkulærøkonomi i praksis, med en ressurs som for alle praktiske formål må regnes som ikke-fornybar. I tillegg er det jo snart slutt på uttak av torv, som jo også er en ressurs som det har blitt et økt fokus på de siste årene, sier han.

Torvmyrene må vernes
– Dagens jordproduksjon er ikke bærekraftig. Myrene er viktige både når det gjelder karbonlagring og når det gjelder å fordrøye nedbøren. 30-40 prosent av myrene i Norge er allerede ødelagte, og dette kan ikke fortsette. Hva gjør hageindustrien den dagen det kommer et forbud? Vi går spennende tider i møte, sier Blaalid.

Inntil da vil Envir fortsette prøveprosjektet sitt i Bergen, hvor de nå blant annet vil blande inn knust tegl og andre masser i den kompakte jorden for å gjøre den egnet til ulike bruksområder som blant annet parkjord og takjord. Samtidig ser de etter muligheter til å skalere opp virksomheten gjennom etableringer flere steder i landet.

Rakel Blaalid viser fram en parkslirekne-rot fra jorden som Envir er i gang med å rense.

Ser mot resten av landet og utlandet
– Utlandet er også interessant for oss. Fremmede arter er et problem for hele Europa, og jeg tror det kan være en stor internasjonal interesse for løsningen vår dersom vi klarer å gjøre den konkurransedyktig med andre og mindre miljøvennlige løsninger som blant annet deponering. I England er det for eksempel dobbelt så dyrt å deponere jord som her i landet, og det skaper jo en helt annen konkurransesituasjon med en gang, slår Norevik fast.

– I tillegg kan vi nok få produksjonskostnadene noe ned, sier Blaalid.

– Hittil har vi kjørt en nokså langvarig behandling av jorden på 90 grader for å være på den sikre siden. Nå vil vi prøve oss fram med både lavere temperaturer og kortere behandlingstid, og begge deler vil spare energi. Målet er å få til en sikker behandling så effektivt som mulig, sier hun.

– Og kanskje finner vi en måte å utnytte denne varmen på også, så den ikke går tapt mens jordmassene ligger til avkjøling, avslutter Norevik.

Dette er prosessen fra massene graves opp på anleggsplassen og fram til de ferdig rensede massene kan kjøres tilbake eller selges.
Ønsker du å motta nyheter fra NAML-nytt, og få varsel når vi publiserer nye saker? Meld deg på her!