Utslippsfri bekkeåpning på Klosterenga

OSLO: Nå åpnes Hovinbekken gjennom Klosterenga i Oslo, og når anlegget står ferdig våren 2023 vil vannet slynge seg gjennom en skulpturpark som ble initiert av den nå avdøde billedkunstneren Bård Breivik for snart 30 år siden. Hovedentreprenør for prosjektet er Braathen Landskapsentreprenør AS.

– Dette er det største kunstprosjektet i regi av Oslo kommune siden Vigelandsparken, sier prosjektleder Synnøve Halle fra Vann og avløp i Oslo kommune.

Sammen med byggeleder Marianne Lindahl fra Bymiljøetaten og prosjektleder Leif Abrahamsen fra Braathen Landskapsentreprenør AS treffer hun NAML-nytt en strålende høstdag i hovedstaden for å fortelle om bekkeåpningen som vil bli noe mye mer enn bare en bekkeåpning.

Fra venstre: Marianne Lindahl, Leif Abrahamsen og Synnøve Halle.

500 tonn med stein
Hele 500 tonn med granitt, sort diabas og basalt danner basisen for vannskulpturene som skal smykke ut parken når den står ferdig. Kunstprosjektet ble i sin tid initiert av billedkunstneren Bård Breivik, og etter hans død er det steinhuggeren Kristian Blystad som har ført prosjektet videre.

– En del av granitten er eldre leveranser fra Kina, hvor Bård Breivik hentet stein til flere av de kunstneriske utsmykningene sine. Vi har også granitt fra Bohuslän, og ikke minst diabas og basalt. Bearbeidingen er det Johansen Monumenthuggeri på Skjeberg som står for, sier Lindahl.

I tillegg til de 500 tonnene med kunstelementer skal det også produseres en del murer og kantstein, og alt dette produseres av norsk granitt i Norge.

Åpner øverste del av parken
Når Oslo kommune for noen år siden bestemte seg for å gjennomføre det ambisiøse prosjektet til Bård Breivik var et av motivene å avlaste Bekkelaget renseanlegg.

– I dag renner det masse vann direkte fra marka og gjennom Hovinkulverten under oss her til renseanlegget. Dette vannet vil vi på sikt ha opp i dagen hele veien til Bjørvika. I denne omgang får vi åpnet bekken gjennom den øvre delen av Klosterenga, før det går ned i en nesten åtte meter dyp sjakt og tilbake i kulverten, forteller Halle.

Les mer om kunstparken og bekkeåpningen her. (Ekstern lenke til Oslo kommune)

Her ender prosjektet i denne omgang. Leif Abrahamsen viser fram punktet hvor vannet vil forlate overflaten og renne tilbake i Hovinkulverten, 7,75 meter under dagens bakkenivå.

Når det har tatt såpass mange år fra ideen til Bård Breivik ble unnfanget og til at skulpturparken kunne realiseres forklarer prosjektlederen hos byggherren dette med at vannet tidligere ikke har vært rent nok til å kunne renne oppe i dagen.

– De siste årene er det gjort masse arbeid oppstrøms, blant annet gjennom Bjerkedalen park. Nå holder en delstrøm av vannet i kulverten en slik kvalitet at vi kan hente det fram i dagen, sier hun.

– Det ligger masse infrastruktur i bakken her, så det er et omfattende prosjekt. I tillegg stiller arbeidet med de forskjellige vannskulpturene strenge krav til entreprenøren, supplerer Lindahl.

400 liter vann i sekundet
Entreprenøren er altså Braaten Landskapsentreprenør, og prosjektleder Leif Abrahamsen forteller at det skal renne 400 liter vann i sekundet gjennom bekken når arbeidet er ferdig.

– Da vi jobbet med åpningen av Hovinbekken litt lenger oppstrøms opplevde vi hvor raskt vannet kan stige i denne bekken ved stormregn. Det er jo overflatevannet fra hele Groruddalen som samler seg her. Her på Klosterenga vil imidlertid flomtoppene gå i kulverten, så vannstanden kommer nok til å bli ganske stabil, sier han.

Om lag 45 trær, for det meste selje som har nådd forventet levealder og alm som er angrepet av almesyke, vil gå med i prosjektet. Stammene til disse trærne vil bli gjenbrukt som stokker rundt i byens parker.

Hundre prosent elektrisk
Abrahamsen forteller at prosjektet blir gjennomført uten lokale utslipp av noe slag.

– Vi kjører hundre prosent elektrisk på byggeplassen, med en miks av kabel og batteri. Massetransporten utføres med elektriske tipp- og krokbiler. Det samme gjelder vareleveranser, der alt av rør og deler blir levert med EL laste- og varebiler. Større kranbiler og betongbiler får man ikke helelektrisk enda, så disse går på biodiesel til og fra anlegget men driftes på kabel eller batteri under arbeid på plassen.

– Strømmen får vi fra flere skap med byggestrøm som vi har fått plassert rundt på anlegget. Disse leverer 400 ampere og 400 volt, sier han.

Ønsker du å motta nyheter fra NAML-nytt, og få varsel når vi publiserer nye saker? Meld deg på her!